Er Norge rigget for fortsatt EU-samarbeid fremover?

«Ambisjonen for programmet er å styrke konkurranseevnen i europeisk industri og bedre livskvaliteten for befolkningen.» Dette kunne vært et utdrag av den reviderte Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, men dette budskapet ligger 39 år tilbake i tid.

Dette er tekst fra 1984, fra da EF, nå EU, satte opp sitt første rammeprogram for forskning og teknologiutvikling. Evner vi å se disse programmene i en sammenheng over tid, og henter vi ut effekten av det vi investerer? Og hva skjer der fremme i horisonten omkring norsk deltagelse og samarbeid?

En historie det er verdt å huske

Fra 1987 fikk Norge, sammen med andre EFTA-land, en begrenset adgang til det andre rammeprogrammet gjennom bilaterale avtaler med EF. Flere norske forskningsinstitutter var med i prosjekter, blant annet innen IKT.

Fra 1994 ble Norges tilknytning til programmet forsterket gjennom EØS-avtalen, og vi betalte for første gang en kontingent for deltagelsen i rammeprogrammet. I første rammeprogram var budsjettet på 3,8 mrd. euro over 4 år, i fjerde rammeprogram var budsjettet på 13,1 mrd. euro, og nå i det niende rammeprogrammet, Horisont Europa, er vi oppe i hele 95 mrd. euro over 7 år, en enorm vekst.

Programmets betydning har også endret seg over tid. Den næringsrettede forskningen har vært sentral siden starten, og den la grunnlaget for mandatet til rammeprogrammet med temaer som har passet Norge godt. I dag er Horisont Europa et sentralt verktøy for implementering av politiske vedtak for å få til de grønne og digitale skiftene Europa må igjennom.

Forskningsmiljøenes deltagelse

EØS-avtalen har gitt Norge en særstilling som et assosiert land til rammeprogrammet. Vi skal behandles som et fullverdig medlemsland. Dette har gitt norske forskningsmiljøer tilgang til et svært viktig forskningssamarbeid og tilgang til kunnskap for Norge.

Forskningsinstituttene har lykkes godt i Horisont Europa, og det har instituttene faktisk historisk sett alltid gjort. Det var en nedgang i det åttende rammeprogrammet gjennom Horisont 2020, men ellers har instituttene vært aktive deltagere i programmet hele veien.

Norge har gjennomført evalueringer siden fjerde rammeprogram. Da var forskningsinstituttenes andel av norske midler fra EU 39,8 prosent, bedrifter 38,7 prosent, og universiteter og høgskoler 20,7 prosent. I det femte rammeprogrammet var instituttenes andel 37 prosent, i det sjette var den 35 prosent og i det syvende 39 prosent. I det åttende rammeprogrammet falt instituttenes andel til 27 prosent, og i Horisont Europa er den tilbake på 35 prosent.

Profesjonalisering gjennom systematisk hardt arbeid og det å være gode forskningspartnere med næringslivet er noe av oppskriften for å opprettholde andelen av EU-prosjekter. Når deltagelsen har vært så stabil, hvorfor er mange da urolige for fremtiden?

Kabalen går ikke opp

I EU har rammeprogrammet gått fra fireårige program til syvårige sykluser som følger et langtidsbudsjett, og der pengene er satt av for hele perioden. Arbeidsprogrammene utarbeides i samarbeid med landene,
ganske så annerledes enn i vårt nasjonale system der forskning styres etter årlige budsjetter. Nytt er det også at vår reviderte langtidsplan ikke har økonomiske ambisjoner gjennom opptrappingsplaner frem mot 2032.

EU har mange ulike sektorprogrammer, der Norge velger ut et knippe av programmene vi ønsker å delta i, og der kontingent må betales. Norge har fått en særlig utfordring i dette arbeidet ettersom EUs portefølje blir større og synergiene mellom programmene intensiveres.

Det kan sammenlignes litt med å legge kabal. Du vet det er 52 kort, og du håper at kabalen går opp, men da må du ha rett kort på hånda. Hvis du har feil kort, vil du ikke oppnå ønsket resultat, iallfall ikke på første forsøk. I tillegg til å velge de rette kortene, må du faktisk forstå verdien av hvert enkelt kort. Noen kort har full dekningsgrad, og andre har bare 50 prosent verdi. Det samme gjelder for programmene, for noen krever nasjonal medfinansiering. Hva skjer i Norge når EU setter alle kortene sammen?

Norge står i spagaten

EU holder kortene tettere og ønsker at overordnet politikk skal koordineres og at alle programmene EU finansierer, skal benyttes i én og samme kabal for å nå felles mål. Dette gjelder om det er midler fra Strukturfondet eller sektorprogrammene: Alt skal henge sammen med alt. Denne kabalen begynner å bli krevende for Norge, for vi kan ikke velge fra hele kortstokken, slik EUs medlemsland kan. Norge står i spagat, og vi får et gap rundt synergiene EU jobber for.

Ved å se programmene i en større sammenheng, ser vi hvordan de bidrar ulikt inn i verdikjeden fra forskning til implementering av resultater. Det er ressurseffektivt for EU, men for Norge skaper dette utfordringer. Vi har investert i forskning gjennom rammeprogrammene over år, men da implementeringen av resultatene skulle skje, var det andre programmer i kortstokken. Vi er derfor bare delvis rigget for å ta dem i bruk. Vi blir stående passivt utenfor, så hva nå?

EUs rammeprogram er ikke enkeltstående initiativ

I arbeidet med systemmeldingen må man se det nasjonale og det internasjonale i sammenheng. Det er ikke tilfeldig hvor Norge har lykkes i EU eller hvordan vi tilrettelegger for at FoU-sektorene skal kunne ta programmene i bruk.

EUs rammeprogram er ikke enkeltstående initiativ fra én dato til en annen, men en del av noe større og mer langsiktig. Norge har lykkes der hvor vi har investert i kunnskap over lang tid. Skal Norge være med videre i Horisont Europa og ha en sjanse i tiende rammeprogram fra 2028, må vi investere i tematisk forskning nasjonalt og se initiativene i sammenheng. Det er den eneste måten vi kan komme i forskningsfronten internasjonalt på. I tillegg må rammevilkårene for de norske instituttene være på plass. Men er vi rigget for fremtiden?

Det er mørke skyer i horisonten

EU ønsker forenkling gjennom å iverksette nye finansieringsordninger som ser ut til å være diskvalifiserende for oss. Kommer forskningsfinansieringen mer som anbud gjennom lump sum, vil høykostlandet Norge med sine høye timepriser for både næringsliv og instituttsektor føre til at vi kan bli diskvalifisert i kampen om EU-midlene – rett og slett på grunn av nye prosedyrer. Da må regjeringen være våken i dialogen med EU og sørge for stabile rammevilkår nasjonalt, som gjennom RETUR-EU-ordningen per i dag ikke er dimensjonert etter innsatsen, og opprettholde stabiliteten i det nasjonale forskningssystemet. Hvis vi ikke spiller kortene våre riktig nå, kan det fort komme mørke skyer i horisonten.

Kilder

Evalueringsrapport: Norges deltagelse i EUS 4. rammeprogram for forskning, teknologiutvikling og demonstrasjonsaktiviteter (1994–1998)

Rapport: NIFU, STEP and Technopolis, Evaluation of Norway’s participation in the EU’s 5th Framework Programme

Rapport: Norges forskningsråd oktober 2006 – Forskningssamarbeid Norge– EU, Resultater, erfaringer og veivalg

Datakilde: eCORDA(kommisjonen) for FP7, FP8 og FP9