Hvordan skal vi gire opp omstilling når regjeringen girer ned?

Er det noe Ola Borten Moe gjorde så var det å få mer oppmerksomhet for forskning- og høyere utdanning på den politiske agendaen. Han evnet å vise at forskning også er relevant for flere politiske områder, samtidig som han ikke nødvendigvis hadde resten av regjeringen med seg på dette. For hva skjer videre nå? Når forskningssystemet sammen med næringslivet er bedt om å gire opp — samtidig som regjeringen selv girer ned?

Regjeringen har store ambisjoner og strategier for økt konkurransekraft og eksport gjennom Grønt industriløft, og Hele Norge eksporterer for å nevne noe. Men det følger lite penger med regjeringens ambisjoner. De har faktisk kuttet over 450 millioner i næringsrettet forskning i 2023.

Norske forskningsinstitutter lykkes i samarbeidsprosjekter i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, men RETUR-EU-potten dimensjoneres ikke etter suksessraten — som betyr at vi står i fare for å få en oppbremsing i prosjektdeltagelsen. Dette vil svekke næringslivets tilgang til ny kunnskap gjennom internasjonalt forskningssamarbeid.

Så hvordan skal Norge gire opp, når det i realiteten gires ned?

Verden endrer seg raskt og vi står foran krevende tider. Grønn og digital omstilling skal være driveren, og akkurat her svikter forskningspolitikken i dag. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning legger ikke grunnlaget for et kunnskapsbasert taktskifte med manglende opptrappingsplaner. Med kutt i forskningsmidler fra sektordepartementene utenfor Kunnskapsdepartementet har vi ikke en tverrfaglig tilnærming til problemene.

Så selv med en ambisjon om at privat næringsliv skal investere mer i forskning, må incentivene og virkemidlene skrus sammen slik at vi får til et samarbeid om å utvikle ny kunnskap som det grønne og digitale skiftet har behov for. Som Fornybar Norge skrev i Khrono 10. august, så er instituttene godt skodd for dette oppdraget. Men det krever samtidig at regjeringen rigger virkemidler som investeringene i forskning, slik at næringslivet og forskningsmiljøene får til dette med forskning til forretning.

Ola Borten Moe varslet en gjennomgang og oppussing av forskningssystemet. Skal dette lykkes krever det et samspill med andre politikkområder enn det Sandra Borch sitter med alene. Det krever samarbeid med andre statsråder både i Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og distrikts departementet, Olje- og energidepartementet for å nevne noen som danner et helhetlig forskningssystem. Forskning som funksjon er ikke en boble som lever sitt eget liv. Forskning gir ny kunnskap som skal tas i bruk for næringslivet og for samfunnets beste.

Så brukes det nok penger for å skaffe ny kunnskap? Hva skal til for økt samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringslivet og offentlig sektor for å realisere det grønne og digitale skiftet? Vi kan forvente mye av den nye statsråden — men hennes største oppgave er å bevisstgjøre sine regjeringskollegaer om at forskning er tverrfaglig, og at dette er en investering i fremtiden for å løse utfordringene vi står i. Både det litt nære, i tillegg til det som befinner seg etter neste stortingsperiode.